Babylon Frisør

Den hissige maskinen hamrer mot hodebunnen. Det durer i skallen.I speilet ser jeg det innbitte og konsentrerte blikket til den irakiske frisøren.Han biter seg i leppa mens han stirrer intenst på den sinte hårklipperen.Et stort speil med sort ramme henger på den hvitmalte strietapeten.Gulvet er dekket av hvite og sorte fliser i et åttitallsaktig mønster.

Klippemaskinen tar noen pauser og skifter retning før den fortsetter sin ferd over hodebunnen.
Det er noen år siden, men jeg har vært her før. Inspirert av millitary-look og lave priser- den gang som nå. Her og der kan jeg skimte hårtuster fra tidligere kunder. Den irakiske mannen er den samme. Han smiler like lite som sist. Det glinser i de hvite fortennene når han en sjelden gang snakker. Han stopper maskinen og spør på gebrokkensk norsk - "Mister, liker du det?"
Det er et godt spørsmål. Gjør jeg egentlig det? Selvsagt svarer jeg et kort "ja". Men innerst inne?
Jeg grafser opp noen lapper fra lomma og registerer at prisen har steget med 50 kr.
Kjapp hoderegning forteller meg at det har steget med ti kroner pr år siden sist. Ikke så ille.
"Ha det, Mister" sier han etter meg i døra når jeg forsvinner ut i det bergenske duskregnet. Jeg skimter meg selv i et speilbildet på utstillingsvinduet til en butikk.
Ikke så ille, tenker jeg.
Egentlig.