Oppgavedager

Lange ensformige dager foran en sliten pc og bunker med artikler med gule markørstreker og kryptiske notater.

Tallløse kopper med sjuskete kaffe. Lyden av kontorstoler som gynges gnissende frem og tilbake på vinylgulv. Den alltid tilstedeværende fristelsen i lettsindige VG-nett artikler. Svette rema-skoleboller innpakket i gjennomsiktig plast og små melkekartonger med skrukork. Små øyeblikk av felles glede i loslitte sofaer i oppholdsrommet, samtidig som tomme champagneflasker fra svunne tider stirrer anklagene fra hyllene. Alltid en skygge, noe som skulle vært gjort. En linje som skulle vært skrevet eller artikkel som skulle vært lest.

Og slik går de. Oppgavedagene. Grå dunkle skygger av den virkelige verden, som foregår et annet sted. På en helt annen måte.Uten gule markørstreker og irrasjonelle kapittel om metode.