Hverdag

Jeg kan se de gjennom vinduet. Gylde varme lys som stråler ut på gaten. Jeg vet at de har myke stoler, avslappet elektronika og kaldt øl. Jeg er i en annen verden på andre siden av veien. Stirrer inn i ganen på et bergensk monster som skriker "EN TO TRE FIRE - nå gir vi alt !!" Jeg sitter på en slags sykkel. Svetten lager flekker på rattet og jeg presser pedalene fort rundt. Madonna brøler "Vouge" ut av høyttalerne. Albuen min dulter borti en svett menneskekropp kledd i NIKE sin siste kolleksjon.  Foran oss, på en sykkel vendt mot oss skriker mitt bergenske nemsis slik jeg kan se blodårne hennes utvide seg på den korte halsen hennes. Hun lener seg frem over rattet og holder to fingre i lufta i et churchill'sk V-tegn.

-HAR VI DET KJEKT??

- JA ! skriker hun som svar på sitt eget spørsmål. Jeg stirrer ned i gulvet. Kjenner at hjertet suger inn røde og hvite blodlegemer og at armene skjelver. Registerer med skjult glede at min tapre treningskamerat har resignert og stirrer tomt ut i luften. Pedalene hans tusler bare rundt. Jeg reiser meg og tråkker. 5 minutter igjen. Discolysene sveiper over svette kropper. Treningsmonsteret brøler " E' DET IKKE DEILIG ??" Ingen svarer, bare masse pust og pes.


Det er mandagskveld på Danmarksplass.